Pål Martin Tvete
Hver fredag deler jeg et nyhetsbrev (tenk: et personlig postkort) med bilder, refleksjoner og tanker om å leve med mer klarhet, retning og kreativ flyt – for alle som bygger noe meningsfullt, i sitt eget tempo.
Å gå på scenen likevel
Pål Martins Postkort Kort #34 - om å gå på scenen likevel. Da jeg var ti år gammel hadde jeg ekstrem sceneskrekk. En episode husker jeg helt konkret: det var en juleforestilling på skolen, og jeg hadde en rolle der jeg måtte snakke. Nervøsiteten var til å ta og føle på, og det plaget meg at jeg ikke hadde bedt om å få være scenearbeider – trekke til side sceneteppet – slik som tidligere år. Men fatter’n hadde en annen idé. Han lovte meg en femtilapp om jeg snakket så høyt at han kunne høre...
Du trenger ikke mer driv
Pål Martins Postkort Kort #33 - skrevet mellom to kaffekopper For noen år tilbake satt jeg ved kjøkkenbordet en tidlig morgen. Det var midtvinters, mørkt ute, og de ekstra timene i senga fristet langt mer enn kontoret. Jeg var på min andre kaffekopp – den jeg følte at jeg trengte, men egentlig ikke – og den hadde rukket å bli halvfull og lunken. Det var definitivt en fredag, og jeg kjente på den altfor vante dragningen mot å “gjøre mer” før helgen satte inn. Bare for å endelig kunne slappe av...
Det er faktisk ikke så farlig
Pål Martins Postkort Kort #32 - skrevet mellom sidelinja og droppsirkelen I rollen som assistenttrener på to hockeylag, pappa, og en voksen mange barn og unge velger å snakke med, får jeg høre mange historier. Historier om å ikke føle seg god nok. Om å være redd for å prøve. Om å overtenke små signaler til de nesten går i stykker. Om frykten for å skuffe foreldrene sine. Om troen på at alle andre har kontroll. Noen ganger knuser det hjertet mitt litt. For følelsene er ekte. Tårene også. Men...
Om tomheten på mandager
Pål Martins Postkort Kort #31 - skrevet et sted mellom toppturer Har du noen gang kjent på tomheten som kommer etter at du har opplevd noe stort? For meg traff den som et slag i magen mandag morgen klokka 09:00. Helgen hadde vært en eksplosjon. Vi spilte to konserter. Det var høy lyd, bass som slo i brystkassa, svette, adrenalin og hundrevis av folk. Lyskastere og applaus. Det er følelsen av å stå midt i noe som virkelig lever. Så ble det mandag. Himmelen utenfor kontorvinduet var den typen...
Jeg visste ikke om noen ville lese dette
Pål Martins Postkort Kort #30 - skrevet et sted mellom isen og trygg grunn Da det eldste barnet mitt begynte med hockey for snart ti år siden, kunne jeg knapt stå på et par skøyter. Likevel fikk jeg skikkelig lyst til å lære. Den første tiden var naturligvis katastrofal. Jeg måtte svinge 270 grader til høyre for å komme meg til venstre. Jeg klarte ikke å ta imot en eneste pasning. Kort fortalt var det ikke akkurat elegant. Men likevel bestemte jeg meg for å ta leken på alvor. Jeg var med på...
Du trenger ikke hele planen
Pål Martins Postkort Kort #29 - skrevet et sted mellom to scener. I går kveld spilte vi fri alder-konsert på Cosmopolite. Det var sjukt moro, som alltid. Og i kveld spiller vi for fullt hus på Heartbox i Lillehammer. Sånn som jeg gleder meg! Det suser fortsatt litt i øra. Kroppen er litt mørbanket, på den gode måten. Og det tar litt tid å lande sånne dager, med adrenalinet som pumper av dagen som har vært, og energien som bygger seg opp mot kvelden som kommer. Det er et rart mellomrom. Og det...
Det kommer ingen og redder oss
Pål Martins Postkort Kort #28 - skrevet et sted mellom kaos og design. Jeg overhørte en samtale på butikken i går: «Bare to dager igjen til helg nå. Da skal jeg endelig slappe av.» Virkelig? Hvor mange av oss lever livet som om hverdagen bare er et venterom? En transportetappe vi må rushe gjennom for å komme til det virkelige livet. Det livet som skjer i helgene, i feriene, eller «når ting roer seg». Jeg ser det overalt. Folk som heller innpå kaffen i en slurk, løper gjennom leveringen i...
Frihet er ikke å ha fri
Pål Martins Postkort Kort #27 - skrevet et sted mellom flyt og forstyrrelser. Folk snakker ofte om frihet som frihet fra arbeid. Drømmen om å ligge på en strand, logge av og gjøre ingenting. Ahh, så deilig. Men hvor lenge er det egentlig moro å sløve? Den siste tiden har jeg tenkt mye på en annen type frihet. En vi ofte glemmer. Jeg har nemlig hatt noen dager nå der jeg har stengt døra, skrudd av varsler og bare dykket ned i én ting av gangen. Timene har flydd. Ikke på den måten de gjør når...
Hvor ble det egentlig av tiden?
Pål Martins Postkort Kort #26 - skrevet et sted mellom nattbordet og soloppgang I natt lå jeg og tenkte på hvor kort livet egentlig er. Ikke på den dramatiske måten. Mer nøkternt. Konstaterende. At det er begrenset. At vi ikke får uendelig mange runder. At vi, så langt jeg vet, bare får én. Men så slo det meg at det i seg selv ikke er et problem. Mange bruker mye tid på å bekymre seg for slutten. For døden. Men jeg pleier å snu på det. Før dette livet var jeg "borte" i milliarder av år. Det...
Det farligste ordet jeg vet om
Pål Martins Postkort Kort #25 - skrevet et sted mellom moskus og moms Kjenner du følelsen som ofte kommer snikende på en fredag ettermiddag? Du ser på uka som gikk, og i stedet for å kjenne på hva du faktisk fikk gjort, begynner hjernen å ramse opp alt du ikke rakk. Jeg burde ha trent mer. Jeg burde ha ringt bestemor. Jeg burde ha kommet lenger på det prosjektet. Vi går rundt med en usynlig ryggsekk. Den er fylt til randen av ting vi tror vi burde gjøre. Problemet med "burde" er at det er en...
Hver fredag deler jeg et nyhetsbrev (tenk: et personlig postkort) med bilder, refleksjoner og tanker om å leve med mer klarhet, retning og kreativ flyt – for alle som bygger noe meningsfullt, i sitt eget tempo.